Når det skorter på motivasjonen

Idag har jeg en sånn dag. Jeg har ingen energi. Jeg føler meg ubrukelig. Og jeg har bare lyst å spise en plate med melkesjokolade – no questions asked. Det er disse dagene som er vanskelige. Det er lett å trene og spise riktig på dager man føler seg bra. Og heldigvis for meg har jeg mange av de dagene. Men på sånne dager som dette sliter jeg med å holde motet oppe. Det krever en enorm viljestyrke.

Heldigvis har jeg et par verktøy. For det første spør jeg meg selv hvilke grunner jeg har til å ikke spise den melkesjokoladen. Et av svarene er at jeg har jo kommet så langt, jeg ville ikke gi opp nå. Men har jeg egentlig kommet så langt tenker jeg da.

12530858_1290683934281455_1619684941_n1

Det er litt over et år siden jeg begynte å løpe (for tredje gang – leser du neste innlegg ser du at jeg lurte på hvordan det kom til å gå). Og jeg førte løpedagbok. På dagen 16. februar så løpeprogrammet mitt ut som følger:

Gå i raskt tempo i 10 min. Jogg 1 min, gå 1 min, jogg 1 min, gå 1 min, jogg 1 min, gå 1 min, jogg 1 min, gå 1 min, jogg 1 min, gå 10 min (5 x 1 min jogg).

For et år siden var det heftig for meg. Jeg var usikker på om jeg kom til å klare å løpe 1 min sammenhengende fem ganger. Et år senere løper jeg uten stopp rundt Stokkavannet (i overkant av 8 km). Senere idag har jeg tenkt å sykle til jobb. Det er 8 km hver vei. I morgen har jeg tenkt å løpe rundt Hålandsvatnet (ca. 7 km) i forberedelse til dette løpet 4. april. Og ja, i oktober 2015 løp jeg 5 km løp i Sandnes Halvmaraton. Mitt første løp noen sinne. Og for et år siden var det å løpe 1 x 5 min en milepæl for meg. Og det var etter jeg hadde gått ned over 30 kg i løpet av året før. Idag veier jeg enda noen kilo mindre, fordi jeg har klart å holde kostholdet mitt, fortsatt med løping og i tillegg startet med styrketrening.

Så er jeg kanskje ikke så ubrukelig og mislykket allikevel da. Jeg har bare en sånn dag. Det går over 🙂

Advertisements

Er løping svaret?

To ganger tidligere i mitt liv har jeg forsøkt å hive meg på løpebølgen. Jeg har alltid gitt opp etter en periode, uansett hvor engasjert jeg var når jeg startet. Nå tror jeg at jeg har funnet ut hvorfor. Jeg endte alltid opp med å få vondt type “inni” den ene foten. Og jeg så aldri noen resultater på vekten.

IMG_2473

Ikke bare har jeg funnet ut hvorfor jeg tidligere har gitt opp. Jeg har også skjønt hvorfor jeg aldri fikk noen resultater. Jeg trykket jo i meg mengder med karbohydrater. Jeg innbiller meg også at jeg fikk vondt i foten fordi jeg den gang veide over tretti kilo mer enn jeg gjør i dag. Som er en temmelig stor belastning for de stakkars små størrelse 37 føttene mine.

IMG_2474

Nå har jeg, som sagt, gått ned over tretti kilo etter at jeg startet mitt lavkarboliv. Men i det siste har det stoppet opp. Sannsynligvis nådde jeg et av disse berømmelige platåene man snakker om (mer om dette i et senere innlegg). Jeg googlet platåer i det vide og det brede og søkte råd inne på forskjellige lavkarbo-forum. Til slutt laget jeg meg en teori om at kanskje det ikke hadde vært noe problem for kroppen min å gå ned så mye på et lavkarbo kosthold fordi jeg hadde så mye ekstra kroppsfett å ta av. Men nå som jeg faktisk har kommet meg ned på en BMI som er normalvektig (men likevel har 10 kilo til jeg ønsker å bli kvitt, slingringsmonnet mellom undervektig og overvektig er tross alt 17 kilo og jeg vil gjerne være normalvektig og ikke ligge i grenseland mot overvektig), kanskje kroppen min trenger en ekstra boost for å klare å svi av de resterende kiloene?

IMG_2477

Jeg burde nok ha startet med styrketrening. Overalt hvor jeg har lest mener man at det er det mest effektive. Bygg muskler – forbrenn mer fett. Men jeg vet med meg selv at det hadde jeg ikke klart. Jeg har prøvd styrketrening før og synes det er forferdelig kjedelig. Jeg tror det har en sammenheng med at det jeg driver med til vanlig krever at jeg oppholder meg lengre tidsperioder på et og samme sted og gjentar de samme tingene, og jeg får på en måte nok av det. Styrketrening blir mer av det samme. Så jeg bestemte meg for å begynne å løpe. Igjen. Jeg var mange runder med meg selv før jeg bestemte meg. Kommer jeg til å klare det denne gangen? Jeg vet jammen ikke. Det er bare en måte å finne det ut.

IMG_2479

Jeg tenker at å løpe er bedre enn å ikke trene i det hele tatt, selv om det er et “dårligere” alternativ enn styrketrening. Og jammen var det gøy å finne ut at ingen av de gamle løpeklærne mine passet, så jeg fikk kjøpe nye og freshe løpeklær. To størrelser ned måtte jeg faktisk. Det var motivasjon det!

Jeg følger loplabbet.no sitt 12-ukers løpeprogram for nybegynnere og har nå kommet til siste økt i uke to, som skal gjennomføres i morgen. Vekten har faktisk løsnet og begynt å tikke nedover igjen og jeg føler meg veldig bra til sinns etter hver økt. Så får vi se om løping er svaret denne gangen.

PS: Alle bildene er fra løpeturen min søndag morgen. Det var så sykt verdt å stå opp kl. 08.00 for å oppleve alle de flotte fargene!

Min standardfrokost

Jeg er et periodemenneske. Og med det mener jeg at jeg faller for en viss type retter også spiser jeg disse en lang periode før jeg plutselig skifter over til noe annet. Hva angår frokost har jeg vært i egg og bacon-perioden, yoghurt og müsli-perioden og chiapudding-perioden siden jeg startet lavkarbolivet. Nå er jeg i egg og pølse-perioden. Jeg har fått skikkelig sansen for Idsøe sin kjøttpølse. Disse kjøpes i pakker på tre i butikker med godt utvalg. Jeg har funnet dem på Meny og Coop Mega.

IMG_2482

For det må jeg legge til, at selv om jeg er glad i pølse, så har jeg helt sluttet å spise de “vanlige” pølsene du finner i butikken. De er fulle i karbohydrater (og sikkert mye annet man ikke har lyst å tenkte på). Jeg kjøper kun pølser av god kvalitet. Les på merkelappen før du kjøper pølser. Ja, det er litt dyrere med denne typen pølser, men på et lavkarbo kosthold spiser man generelt mindre, så jeg synes ikke et blir dyrere å kjøpe kvalitetsmat i lengden. Og kroppen min fortjener ordentlig mat. Dersom det skulle knipe litt, lar jeg heller være å kjøpe den nye kjolen jeg har så lyst på, men egentlig ikke trenger.

IMG_2484

Så altså. Frokosten min for tiden: 1 kjøttpølse, oppskåret i skiver (det er viktig for å få mest mulig av den gode stekeskorpen) og 1 egg (2 dersom jeg har trent samme morgen, ellers blir jeg fort sulten igjen) stekt i en god dæsj ekte smør. Denne frokosten akkompagneres gjerne av en kopp kaffe med kokosolje eller kremfløte. Tips: Skum kremfløten med en melkeskummer før du heller den oppi kaffen – det smaker rett og slett himmelsk når det blir så fluffy!

 

 

Fordeler ved lavkarbolivet

Som tidligere nevnt begynte jeg selv med et lavkarbo kosthold for å gå ned i vekt. Jeg leste over alt at dette ikke var noen diett, men en livsstilsendring. Innerst inne tenkte jeg nok at når jeg hadde nådd idealvekten skulle jeg gå tilbake til mitt «normale» kosthold, fullt av sukker og hvete. Nå idag kan jeg si at det aldri kommer til å skje. Jeg har fått oppleve alle de andre fordelene – ved siden av det å gå ned i vekt – et lavkarbo kosthold gir.

Vi er alle forskjellige og jeg tilhører nok den gruppen som er ekstra sensitiv ovenfor karbohydrater, og da spesielt hvetemel. Jeg kan aldri gå tilbake til konstant luft i magen, dårlig hud og en generelt slapp følelse. Spontan sult og «crankiness» på grunn av lavt blodsukker er heller ikke noe jeg savner. Til dager da jeg allikevel sliter litt med motivasjonen (for ja, selvsagt skjer det, jeg er bare et menneske) har jeg laget denne listen for å minne meg selv på hvorfor jeg har tenkt å fortsette med lavkarbo resten av livet:

Et lavkarbo kosthold gjør at du…

…går ned i vekt og forblir der.
…får bedre hud – si farvel til kviser.
…ikke er sulten støtt og stadig.
…nesten aldri får cravings for søtsaker.
…får bedre fordøyelse.
…ikke fjerter i tide og utide.

Dette er de forandringene jeg legger best merke til i hverdagen. Faktisk har jeg blitt så vant med at dette er den nye tilværelsen at jeg noen ganger glemmer at jeg hadde disse problemene. Derfor er det også greit å kunne ta frem denne listen for å minne meg selv på hvorfor et lavkarbo kosthold er tingen for meg.

Det finnes også mange flere fordeler utover disse som jeg har på motivasjonslisten min. Akkurat nå leser jeg boken Keto Clarity av Jimmy Moore (som forresten er veldig bra – det kommer en omtale om denne når jeg er ferdig med den), og der har han en liste med enda flere fordeler:

  • Bedre søvn
  • Normalisert metabolisme
  • Stabilisert blodsukker
  • Færre betennelser
  • Du føler deg generelt mer lykkelig
  • Lavere blodtrykk
  • Høyere HDL (bra) kolesterol
  • Mulighet til å gå 12 til 24 timer mellom hvert måltid
  • Du bruker lagret fett til brensel
  • Færre tilfeller av halsbrann
  • Økt fertilitet
  • Økt sexlyst
  • Saktere aldring
  • Forbedret immunsystem
  • Forbedret hukommelse og kognitiv funksjon
  • Raskere og bedre restituering etter trening
  • Færre humørsvingninger
Og disse punktene er bare et utvalg av det vi finner på Jimmy Moores liste. Er det noe rart at jeg har falt for lavkarbolivet?

Enda en lavkarboblogg?

Lavkarbo, eller low carb high fat, som man ofte sier, er i vinden for tiden. Eller er det det? I vinden? Kanskje det er kommet for å bli? Og hvorfor? Fordi det er noe mer i det enn bare en diett? Kan man leve på lavkarbo resten av livet?

Jeg tror det. For meg er ikke lavkarbo kosthold en diett jeg skal følge til jeg har oppnådd min idealvekt og deretter gå tilbake til å stappe i meg det jeg orker av karbohydrater. Da jeg begynte på dette kostholdet trodde jeg kanskje det. Men alle helsefordelene som har fulgt med vekttapet mitt har forandret meningen min. I’m never going back.

Jeg har så langt i løpet av mitt lavkarboliv gått ned i overkant av 30 kilo og tenkte at det var på høy tid å begynne å blogge om det. Men hvorfor? Hvorfor enda en lavkarboblogg, som det finnes så mange av allerede? For noen år siden fantes det flere “store” lavkarbo bloggere i Norge. Men alle disse ser ut til å ikke oppdatere bloggene sine lengre. Og selv om det ligger mengder av nyttig informasjon der, kan det vel ikke skade å ha en blogg som oppdateres jevnlig også. For ikke å snakke om at alle fungerer på forskjellig vis. Det som fungerer for meg fungerer ikke nødvendigvis for deg. Og sånn kan det være med disse andre bloggene også. Kanskje akkurat det jeg gjør, eller deler av det, kan fungere for akkurat deg.

Nå har jeg ingen forventninger om å bli “den neste store lavkarbobloggeren”. Mine intensjoner bak denne bloggen er å informere og inspirere. Om det jeg gjør fungerer for ett annet menneske, så er jeg mer enn fornøyd med det. Jeg har også en del skrivekløe og tenker ofte klarere når jeg setter ting ned på papir, så denne bloggen er vel så mye for å fortsette å inspirere meg selv.

Jeg har eksperimentert mye i løpet av mitt lavkarbo liv og mer skal det blir. Her på denne bloggen vil jeg dele de erfaringene jeg har gjort meg. Kanskje det kan være til nytte for noen andre også.